Summary: The aspect of regression in the relationship between patient and therapist, as well as the experience of the psychotic patient, is examined in this article and illustrated by means of examples in my practise of music therapy. From an analytical point of view the relationship between the medium music and the regressive aspects, active as well as passive musical therapy, are taken into consideration.

Summary: Intersubjectivity and intercorporality in group music therapy with psychiatric patients: The author discusses how the concept of intercorporality or interbodilyness can be applied to group music therapy as an extension of the concept of intersubjectivity. The two concepts are interpreted from the integrative therapy point of view (a German school of psychotherapy). An overview of central themes in group music therapy is given, e.g. different functions of the music, phase development, methods of assessment and evaluation. Music therapy may contribute to general theory of group therapy by facilitating the forming ofgroup cohesiveness, group interaction, individuation, group-organization, self-organization and presence in the here-and-now. Distinct metatheories are needed in music therapy. The relationship between music and body is very close. Without a body perspective the perhaps most important base of theory and practice in music therapy is lost.

"Inntrykk fra UNESCO–konferansen Culture and Health." Nordisk Tidsskrift for Musikkterapi, 4(2), pp. 108–109

(1995). The Meaning Of Music. Nordisk Tidsskrift for Musikkterapi: Vol. 4, No. 1, pp. 28-32.

Den konkrete musikterapeutiske virkelighed, som musikterapeuten møder den i klinikken, skal i en formidlingssituation oversættes fra det speeilikke musikterapeutiske sprog til et generelt terapisprog. Denne oversættelse kræver et terapiteoretisk sprog, der opbygges gennem assimilation af teoretiske begreber, og medfører dannelse af teoretiske gestalter. De teoretiske gestalter formidler en genkendelighed af begreberne i den oplevede virkelighed. Udfra en komplimentær analysemodel betragtes begivenheder i den musikterapeutiske praksis enten som punkter, der former gestalten (punktform), eller som en udstrakt fortælling, der beskriver gestalten (udstrakt form). Dette muliggør identifikation/genkendelse af de for oversættelsen relevante teoretiske begreber fra konkret til generel terapiteoretisk beskrivelse. Det teoretiske gestaltbegreb er inspereret af den morfologiske musikterapiteoritradition.

Etter at musikkterapeuten har vaget (?) seg inn til de syke som ikke har lenge igjen a leve, har «doden» trengt seg pa som et tema som bade den enkelte og fagmiljoet og -utdanningen ma forholde seg til. Og nar vi forholder oss til den dodssyke pasienten (og kanskje ogsa dennes parorende), vil «dodens kultur» vaere et aktuelt studiefelt for musikkterapeuter. Ikke minst vil vi matte vaere forberedt pa at pasienten, parorende og/eller andre behandlere forventer at vi kan veilede om og/eller gi praktisk hjelp til de musikalske elementene i begravelsen. Et par av foredragsholderene ved den forste internasjonale konferansen over «Music Therapy in Palliative Care» i Oxford (22.-24. sept. 1994) gav eksempler pa hvordan musikkterapeuter hadde engasjert seg i forskjellige aspekter ved begravelsen til deres pasienter. Men «begravelsen» som gjenstand for musikkterapeutiske betraktninger synes (forelopig) ikke vaere saerlig paaktet.