I løpet av 1960-tallet skjedde det store moderniseringer i sardinsektoren, som var en del av den norske hermetikkindustrien. I årene etter andre verdenskrig ble det satt i gang omlegginger og forskningsprosjekter som endret industrien. Hermetikkindustriens Teknologforening ble en møteplass for teknisk personell, Hermetikk-og konservindustriens fagskole utdannet fabrikkpersonell, og maskinavdelingen på Hermetikklaboratoriet utviklet maskiner og laget effektiviseringsplaner for sardinfabrikkene. Hermetikklaboratoriet forsket seg frem til en god måte å fryse industriens viktigste råstoff, brisling og småsild, på uten tap av kvalitet. Senere bisto maskinavdelingen i arbeidet med å utruste fryseskip som kunne hente og fryse fisk direkte på fiskefeltet.

Denne artikkelen handler om barn som ble smittet med tuberkulose og innlagt på sanatorium i Oslo på 1940-, 1950- og 1960-tallet. Den bygger på 11 intervjuer der kvinner og menn fra ulike deler av landet forteller om det å få tuberkulose som barn og om å bli innlagt på sanatorium, enten Grefsen Barnesanatorium (8) eller Åkeberg Barnehjem (3). Barna var fra omkring 17 måneder og opp til 10 år ved innleggelse, og for barna varte oppholdet på sanatorium fra ett til tre år.

Norges geografiske utforming medførte at landets sørøstlige del pleide å være naturlig delt opp i ulike regioner. Disse regionene fungerte samtidig som relativt autonome økonomiske enheter med en tett regional integrasjon og transnasjonal sammenveving på 1700- og 1800-tallet. I denne artikkelen tar jeg for meg en av disse økonomiske regionene, Drammensregionen, som et eksempelstudium. Formålet er å vise hvordan ulike samfunn i Drammensregion var både enkeltstående lokalsamfunn og en del av en sammenhengende romlig enhet på regionalt nivå, også med en sterk transnasjonal tilknytning.

I artikkelen belyser jeg hvordan tema som skolespørsmålet, opplæring på samisk og den rådende fornorskingspolitikken er representert i den sørsamiske avisa Waren Sardne (1910–1913, 1922–1927) og den såkalte samespalten, «Til og fra lapperne», i trondheimsavisa Dagsposten fra 1918 til 1920-tallet. Hovedspørsmålet som blir besvart, er hvordan disse temaene er artikulert og diskutert i Waren Sardne og i Dagspostens samespalte. I artikkelen konkluderer jeg med at disse mediekanalene representerer en sørsamisk offentlighet hvor bl.a. skolesak, språk og fornorskingspolitikk presenteres, kommenteres, kritiseres og diskuteres, delvis i harde ordelag.

Sannhets- og forsoningskommisjonen (SFK) la fram sin rapport 1. juni 2023, og definerer det formelle sluttpunktet for statens fornorskningspolitikk overfor samene til 1959/1963. Med utgangspunkt i noen sentrale trekk ved historisk institusjonalisme, som stiavhengighet og kritisk vendepunkt, tar vi i artikkelen for oss denne tidsfastsettelsen og reiser spørsmålet om hvilken politikk overfor samene som eventuelt ble avsluttet i 1963, og om substansen i endringene som skjedde. I drøftingen blir derfor kommisjonens behandling av etterkrigsperioden fram til Alta-saken og de politiske endringene som skjedde på 1980-tallet, vektlagt. Et sentralt premiss er den historiske anerkjennelsen av samene som urfolk.