The teaching material Society and the Kingdom of God was prepared for teaching Christian Studies in grades 7/8 in Danish primary schools and was included as an appendix to the author's PhD thesis. It deals with contrasting values ​​and principles in two parables from the Gospel of Matthew and establishes a connection between one of the parables and a specific way of organizing a welfare state. The teaching material connects the Parable of the Workers in the Vineyard (Matthew 20:1-20) with the free-of-charge principle, which prevails in the universal (Scandinavian) welfare state model, while the Parable of the Talents (Matthew 25:14-30) is related to the something-for-something principle, which concerns merit and applies in the labour market. The teaching material focuses on opposing views on equality and justice in both the New Testament and our Nordic way of organizing society. Furthermore, the teaching material links the three typical welfare state models to Lutheranism, Calvinism and Catholicism. Key words: religious education, biblical studies, parables, welfare states, christian confessions

Since 2005, pupils and their guardians in Norwegian primary schools have had the right to be exempted from activities that they experience as problematic from their own outlook on life or that they experience as an exercise of someone else's outlook on life. In 2015, Bengt-Ove Andreassen called for a similar right in upper secondary school in an academic discussion with Njål Høstmælingen, in Prismet. With the new Education Act, which is valid from 01.08.2024, this will be a reality. In the light of human rights perspectives, and majority and minority perspectives, I discuss the changes in the right to exemption and the relationship to religion in the new Education Act. It is important to look at these changes to understand the framework that exists in Norwegian schools to safeguard the human rights of students and parents in various majority and minority contexts, with a new Education Act. Keywords: The rigth to be exempted, religion, religious education, Educational law

Denne artikkelen drøfter kritisk hvorvidt innsikt i og anerkjennelse av «vurderingsbyrdene», slik de er utformet av den politiske filosofen John Rawls, kan være et bidrag til å håndtere uenighet i skolen, og hvordan slik innsikt kan operasjonaliseres didaktisk. Artikkelen drøfter disse spørsmålene i dialog med Lars Laird Iversens begrep om «uenighetsfellesskap». Artikkelen argumenterer for at innsikt i hvordan uenighet oppstår og består vil kunne bidra til at uenighet om verdirelaterte spørsmål respekteres over tid, og på den måten kunne forsterke uenighetsfellesskapet og elevenes evne til å håndtere uenighet. Nøkkelord: Uenighet, vurderingsbyrder, Rawls, mangfold, uenighetsfellesskap, medborgerskap

Marie von der Lippe (Red.) Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget, 2020
 Teresa K. Aslanian (Red.) Det er her det skjer! Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen.Universitetsforlaget, 2022

Hvordan forstår et utvalg styrere og pedagogiske ledere de delene av fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF) som handler om religion og religiøs tradisjonsformidling i barnehagen? Og hvordan arbeider de med dem i praksis? Vi intervjuet ansatte fra 19 barnehager i Agder og Oslo og gjennomgikk vedtekter og årsplaner for å få svar. Noen informanter arbeidet i barnehager med «vanlig» formål, andre i private barnehager med særlig formål. I tros- og livssynsbarnehagene fortalte mange om høy prioritering og integrering av religiøs tradisjonsformidling, og om stort metodemangfold. I offentlige barnehager ble målformuleringene i ERF ofte nedprioritert, og religion var lite synlig utenom i adventstiden. Samtidig var det variasjon innenfor begge barnehagetypene. Nøkkelord: Barnehager; religion; fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF); tradisjonsformidling; livssynsvedtekt

Møter med religionenes kunst i klasserom og i hellige rom har potensiale til å utvide studenters og elevers læringsrom; komplekse erfaringer kan være gevinsten. Artikkelen utforsker ulike innfallsvinkler til møtene, og hvordan læringsrommet kan forstås på forskjellige måter. Jeg diskuterer begreper og teorier som kan brukes i undervisning: teorier om rom, om normalitetskonstruksjoner, om tolkning av kunst og om kunstens påvirkningskraft. Nøkkelord: religionenes kunst, hellige rom, hindutempel, moské, ekskursjoner, læringsrom, religions- og livssynsundervisning Abstract Encounters with the art of the religions in classrooms and in sacred rooms have the potential to extend students’ and pupils’ rooms of learning, as these encounters can contribute to complex experiences. The article explores various perspectives on the encounters and different ways to understand the rooms of learning. I discuss concepts and theories that can be used in education: theories about space, about normality constructs, and about the interpretation and impact of art.

Artiklen kaster nyt lys over religionsdidaktikken ved at anskue fagvidenskaben, den almene didaktik og den almene dannelsesteori som ligeværdige basisfag for religionsundervisning. Artiklen forbinder modeller for dannelsesteoretisk didaktik og udvikling af religiøs myndighed (Klafki, Nielsen, Skovmand og Andersen & Sigurdsson). Modellernes brug eksemplificeres ved hjælp af Lignelsen om arbejderne i vingården. Den didaktiske og dannelsesteoretiske bearbejdning af teksten viser, hvordan tilgange til tekster transformeres, når de gøres til genstand for undervisning og ud fra en pædagogisk normativitet og en almen didaktisk begrundelsessystematik. Artiklen konkluderer, at religionsundervisningen skal repræsentere viden i en didaktisk reflekteret og omsat form og samtidig være pluralistisk, idet den underlægges et alment dannelsesformål om myndighed.Nøkkelord: religionsdidaktik, almen didaktik, almen dannelse, lignelse, religiøs myndighed